Pragmatisk utopist

Siv Jensens utspill om å gjøre det ulovlig for frivillige organisasjoner å gi helsehjelp til innvandrere uten lovlig opphold er nok et forsøk på å spille på folks frykt. Jeg håper dette utspillet er så på kanten at også mange av hennes egne velgere ser at det er et skritt i feil retning.

Trygghet oppnås ikke gjennom å behandle andre mennesker på en lite medmenneskelig måte. Trygghet oppnås gjennom tillit til at andre mennesker vil være der for deg når du faller. Hvordan kan du forvente at de skal være det, dersom du  ikke var villig til å gi en hjelpende hånd da du selv var høyt oppe?

Selv om jeg ikke skal dra noe nazi-kort, Frp er veldig langt fra det, synes jeg likevel det er verdt å gjenngi et dikt som gjorde veldig stort inntrykk på meg første gang jeg hørte det. Diktet er attribuert til Pastor Martin Niemöller.

First they came for the communists, and I did not speak out—because I was not a communist;
Then they came for the trade unionists, and I did not speak out—because I was not a trade unionist;
Then they came for the Jews, and I did not speak out—because I was not a Jew;
Then they came for me—and there was no one left to speak out for me.

Diktet er like relevant i dag. Det sier noe om hva trygghet er. Trygghet er vissheten om at de andre vil stå opp for dine rettigheter når du trenger det. Det vil de gjøre dersom du står opp for deres.

Trygghet er ikke å skyve andre mennesker ut i kulden, da kan det en dag bli din tur til å bli skjøvet ut. Et tryggere samfunn skaper vi gjennom et mer medmenneskelig samfunn.

Vurdert til: av 19 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da er det vel på tide at jeg kommer over skrivesperren jeg pådro meg i etterkant av valgkampen og begynner å blogge igjen.

I morgen skal jeg delta på årsmøtet til Oppland MDG og holde en innledning om å ta optimismen tilbake. Det har fått meg til å tenke på at jeg var rimelig desillusjonert da jeg meldte meg inn i partiet for snart tre år siden. På det tidspunktet var jeg veldig deprimert over at SV i regjering, i likhet med Venstre i forrige regjering, begynte å forsvare dårlig politikk i stedet for å være ærlige på at politikken er dårlig, men at det er vanskelig å få gjennomslag for mye god politikk med storebror AP i regjering. Jeg så også veldig dystert på fremtidsutsiktene ettersom norske klimagassutslipp fortsatte å øke i likhet med ressursbruken forøvrig, mens ansvarlig forvaltning av ressurser, langsiktighet, rettferdig handel, menneskerettigheter og fredelig konflikthåndtering så ut til å være nedprioritert i de fleste områder av politikken.

I løpet av tre år har MDG forvandlet meg til en fremtidsoptimist. Først og fremst fordi jeg begynte å handle i stedet for å leve i en frustrerende apati. Jeg pleide å tenke at det ikke var noen vits i å engasjere meg, fordi det ikke nyttet uansett – nå vet jeg at det er mulig å endre ting. Det har fått meg til å miste tungsinnet. Jeg vet at jo flere vi er som jobber for et samfunn som setter respekt for liv foran kortsiktig profitt og grådighet, jo nærmere er vi det samfunnet. MDG har også lært meg at veldig mange av løsningene finnes allerede, de venter bare på at vi skal skape nok politisk vilje til å få dem gjennomført. I tillegg har MDG lært meg å fokusere på det samfunnet jeg er for – ikke alle tingene ved dagens samfunn jeg er imot.

For min del handlet det siste om en stor endring i tankesett. Jeg begynte å se løsninger fremfor problemer. Jeg begynte å se alle fordelene ved et samfunn som fokuserer på miljø, menneskerettigheter, samarbeid, helse og omsorg for alt som lever – ren luft, rent vann, sunn mat, mer fritid, mer tid til venner og familie, mer tid til kultur, mer tid til å glede seg over alt som gir livet mening, mer trygghet, mer tillit, sterkere sosiale bånd i hele samfunnet, muligheten til å bruke de kreative evnene våre til å finne tekninske løsninger som ikke bare er bra for bedriftenes kvartalsrapporter men også for vår felles fremtid, en økonomi som er sunn, rettferdig og stabil, et samfunn der mennesker ses på som mål i seg selv, ikke som innsatsmidler i en løpsk økonomi, og gleden ved å være del av et globalt fellesskap.

Jeg kunne fortsatt mye lenger, men tilbake til hva som endret seg i måten jeg tenkte på. Jeg begynte å se at jeg ikke var alene, at jeg er del av en global bevegelse, som blir sterkere år for år – en bevegelse som jobber for å sette den politiske grønnfargen på kartet i flere og flere land. Jeg forsto at det bare er fastlåste tankekonstruksjoner som gjør at de fleste politikere bruker det meste av debattiden sin på å fordele skyld og argumentere for at ting ikke er mulig. Selvfølgelig er et annet samfunn mulig, vi er mennesker og vi har et fantastisk potensial for å endre oss. Den endringen kommer ikke gjennom å sylte seg selv og andre ned i dårlig samvittighet og dystre fremtidsutsikter – konstruktiv handling oppstår ikke når vi flykter fra noe, men når vi strekker oss mot noe vi ser er bedre. Selvfølgelig ser jeg fortsatt at konsekvensene av å fortsette business as usual er ekstremt alvorlige, men det er ikke lenger det som driver meg. Det som driver meg er ønsket om å oppnå det grønne samfunnet jeg drømmer om. Plutselig var ikke tanken på fremtiden så skremmende lenger

Vurdert til: av 36 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

På julemiddag med avdelingen i går fikk jeg spørsmålet om hvilket samfunn vi grønne hadde ønsket å skape dersom vi hadde hatt flertall på stortinget. Det er et godt spørsmål som stilles altfor sjelden til politiske partier. Stort sett krangler vi om enkeltsaker, mens det viktige jo er i hvilken retning vi prøver å trekke samfunnet. Hvilke visjoner politiske partier har for samfunnet sier mye mer om dem enn hva de mener i enkeltsaker.

Det samfunnet vi grønne ønsker oss er et samfunn som setter liv foran profitt, som verdsetter mennesker høyere enn penger, som prioriterer tid fremfor produksjon og som ser empati, kjærlighet, omsorg, raushet og samarbeid som våre viktigste verdier.

Vi ønsker et samfunn som setter felleskapet i sentrum – et felleskap som omfatter mennesker i hele verden, fremtidige generasjoner og naturen som helhet. Det innebærer at vi som lever i dag må vise mye større omsorg for hverandre og økosystemet vi er en del av. Dette innebærer imidlertid ikke, som mange tror, at vi må forsake det som gir oss et godt liv.

Det som gjør oss mennesker lykkelige er tid til familie og venner, tid til meningsfylte fritidsaktiviteter, muligheten til å bruke evnene våre, følelsen av at vi bidrar til felleskapet og gode sosiale relasjoner. Dagens konkurransesamfunn bidrar til mye ensomhet, utrygghet og hensynsløs rovdrift på mennesker og miljø. Det underlige er at vi ikke allerede har valgt oss bort fra dette samfunnet.

Et grønt samfunn er et samfunn planlagt for mennesker, ikke for å opprettholde et system som stjeler tiden og fremtiden vår. Det er et samfunn der vi jobber mindre og stresser mindre, men bidrar mer til det sosiale felleskapet. Det er ikke alle tingene våre vi kommer til å huske når vi nærmer oss slutten på livet, det er tiden vi brukte på andre og på å gjøre samfunnet bedre. Et rikt liv er et liv der vi ikke er tvunget til å bruke store deler av tiden vår på å jobbe for å opprettholde et overforbruk av ressurser, men i stedet har tiden til bruke på alt som er viktig – menneskene rundt oss, kulturopplevelser, naturopplevelser, selvutvikling, kjæledyrene våre, idrett, hobbyer eller frivillig arbeid. Et rikt liv er et liv fylt av gode opplevelser og fantastiske mennesker. Det er det er grønt samfunn handler om.

Vurdert til: av 53 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tror du på en grønn fremtid?

Tror du på et økologisk og sosialt bærekraftig samfunn?

Tror du på et samfunn som setter miljø, fred, rettferdighet, demokrati og omsorg for alt som lever foran kortsiktig økonomisk profitt?

Det gjør vi i Miljøpartiet De Grønne, og vi trenger din hjelp for å skape det samfunnet!

Denne valgkampen har vært preget av skremselspropaganda – flere partier har snakket mer om hvor ille det vil bli med et sterkt Frp enn om egen politikk. Det manes til taktisk stemmegivning.

Men:

En bedre fremtid skapes gjennom håp, ikke gjennom frykt!

Frp er ikke i ferd med å få rent flertall på Stortinget. Selv om Frp skulle få hele 30 % (noe de sannsynligvis ikke vil få) er det fortsatt 70 % igjen av Stortingets sammensetning. Verken H, V eller KrF støtter Frp på mange av de områdene folk frykter at Frp skal gjøre skade på.

Når det gjelder eksempelvis oljeboring, er det verdt å minne miljøvelgere på at den sittende rød”grønne” regjeringen har delt ut flere oljelisenser enn noen annen regjering. Samtlige partier på Stortinget, inkludert Venstre, har i denne perioden stemt for mer oljeutvinning i Nordsjøen og Norskehavet. Samtlige partier på Stortinget, også SV og V, stemte for videre kullutvinning på Svalbard. Frykten for Frp må ikke overskygge faktumet at ingen av dagens etablerte partiene tar opp de langsiktige utfordringene for miljø og ressurser med samme refleksjon som Miljøpartiet De Grønne gjør.

Vi trenger en grønn stemme på Stortinget. Vi trenger en stemme som tør å snakke om alternativer til olje og økonomisk vekst. Vi trenger en stemme til å minne de andre partiene på at det finnes mange ting i livet som er langt viktigere enn kortsiktig profitt – familie, venner, kjærlighet, fred, trygg mat, rent vann, frisk natur, tid til hverandre, omsorg, kulturopplevelser, naturopplevelser, fellesskap, kunnskap, idrett, lek, trygghet, menneskeverd, gleden ved å gi, gleden ved å bety noe for andre, muligheten til å delta, vissheten om at vi gir en bedre verden videre til neste generasjon.

Det nytter!

En stemme til Miljøpartiet De Grønne er ikke bare en stemme for å få oss inn på Stortinget, det er også en stemme for å bygge opp et sterkt grønt alternativ til alle kommende valg. Gjennom stemmestøtten, som alle partier får, investerer du økonomisk i det partiet du stemmer på. Stem derfor på det partiet du er mest enig med, det er det mest taktiske du kan gjøre. For Miljøpartiet De Grønne er stemmene vi får ved dette valget de aller viktigste.

Norge trenger et grønt parti, Norge trenger Miljøpartiet De Grønne!

Tenk stort – stem grønt!

Godt valg

Vurdert til: av 210 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Norges Fredsråd har kåret oss (sammen med SV) til beste partier på fredspolitikk. Begrunnelsen er selvfølgelig at vi legger ikkevoldsprinsippet til grunn for all vår politikk

Vurdert til: av 361 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg hadde håpet at jeg skulle bruke denne valgkampen til å snakke om visjoner for et grønt Norge – et ansvarlig Norge, som bidrar til en økologisk og sosialt bærekraftig verdensutvikling. Jeg hadde trodd jeg skulle snakke om sykkelstier, om livskraftige lokalsamfunn, om ren mat og økologisk landbruk, om fornybar energi, om livskvalitet fremfor veksttvang, om bedre tid til hverandre og til hobbyer, om digitale rettigheter, om samfunnslønn, om høyhastighetstog, om byplanlegging, om ikkevold, om friskoler, om kretsløpsøkonomi, om forebyggende helse, om en human rusmiddelpolitikk, om ren luft, om dyrs rettigheter, om matsikkerhet, om global solidaritet, om en åpnere innvandringspolitikk, om sterkere lokaldemokrati, om fredsbygging, om en oljefri fremtid, om rettferdig handel, om avvikling av skatteparadis om bistand på mottakers premisser, om menneskerettigheter, om oljefondet som et grønt fremtidsfond, om sosial skattepolitikk, om reklamefrie offentlige rom, om et varmere samfunn med mer sosial kapital og mindre overforbruk – om alle sakene som har gjort at jeg har valgt å engasjere meg i Miljøpartiet De Grønne.

Dessverre må jeg bruke mesteparten av valgkampen på å snakke om at vi har et demokratisk problem i Norge – riksmedia, med NRK i spissen, har tatt en avgjørelse om at norske velgere ikke har behov for å få informasjon om at det finnes et ekte grønt parti i Norge, som er villige til å prioritere miljø og rettferdighet foran profitt i alle spørsmål, som vokser, og som de kan stemme på. Det finnes selvfølgelig noen få hederlig unntak, men de er dessverre altfor få.

Det er litt flaut å innrømme at det på et så viktig område som medias rolle i demokratiet står dårligere til i Norge enn i eksempelvis Storbritannia og Nederland, hvor alle partier over en viss størrelse får tildelt tid i tv- og radiokanaler til å presentere seg og sin politikk. Derfor har vi bedt om støtte fra grønne søsterpartier i Europa og resten av verden, støtte til å bedre demokratiet i Norge. Send en epost til Giske og be ham følge opp dommen fra Strasbourg ved å gi småpartiene en mulighet til å bli hørt!

Vurdert til: av 373 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Forrige uke sendte FriBit og EFN ut sin Krev Svar-kampanje til partiene. Kampanjen ber partiene ta stilling til viktige spørsmål rundt personvern, opphavsrett og digitale rettigheter. Vår digitale fremtid blir på mange områder formet i løpet av neste stortingsperiode, blant annet må stortinget ta stilling til datalagringsdirektivet. Derfor håper jeg virkelig at de andre partiene tar spørsmålene på alvor og er åpne om sitt syn på de ulike problemstillingene. Jeg lover at svarene fra Miljøpartiet De Grønne kommer i løpet av denne uken.

Godt jobbet alle sammen! Jeg er imponert over jobben dere gjør

Vurdert til: av 350 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Søndag kveld klaget vi inn Aftenposten, Dagbladet, VG Nett, TV2, Nettavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen til Pressens Faglige utvalg, fordi vi mener de villeder velgerne ved å ikke ta med alle landsdekkende partier i valgomatene sine og heller ikke opplyser om at ikke alle er med.

Begrunnelsen de redaktørene som foreløpig har kommentert klagen gir på hvorfor de har valgt ut partier som de har gjort, er at partiene enten er representert på Stortinget i dag, eller at de har mulighet for å komme inn (som er begrunnelsen gitt for å inkludere Rødt).

Med andre ord, media har tatt deler av valget for deg. Hvilke småparti som har mulighet til å komme inn er det media som har bestemt. Så lenge media overser alle andre småpartier enn Rødt, vil Rødt være det eneste småpartiet som har mulighet for å komme inn – rett og slett på grunn av mediedekningen. En selvoppfyllende profeti jeg foreløpig ikke har hørt noen av redaktørene innrømme.

Jeg mener det bør være velgerne som får bestemme hvilke småpartier som er relevante, ikke media. Det er tross alt ditt valg, ikke redaktørenes. Håper klagen vår kan føre til at media blir flinkere til å opplyse om hvilke valgmuligheter du i realiteten har, det skylder de demokratiet.

Vurdert til: av 386 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I Dagsavisen kan vi lese nok en hjerteskjærende historie om en ung rusavhengig kvinne som ikke får den hjelpen hun sårt behøver. Hvorfor? Fordi vi i Norge fortsatt driver en moraliseringspolitikk overfor samfunnets svakeste i stedet for å gi dem hjelp. Rusavghengighet er et helseproblem ikke kriminalitet. At Michelle ikke får den hjelpen hun trenger er vanvittig i et så rikt samfunn som det norske. Kanskje burde flere politikere ta seg en tur ut av Stortingets korridorer og se hvordan det er å leve for rusavhengige og deres pårørende, slik at vi kan få et samfunn som tar vare på de svakeste i stedet for å skyve dem ut i mørket og behandle dem som pariakaste?

Vurdert til: av 394 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Illustrasjon av Trey Shaughnessy

Norske toppolitikere har den siste uken, bl.a. Jonas Gahr Støre i dagens Klassekampen, holdt frem at norsk gassutvinning vil vare betraktelig lenger enn norsk oljeutvinning. I stedet for å ta alvoret inn over seg med tanke på at norsk oljeutvinning gikk over produksjonstoppen i 2000, og at selv Oljedirektoratet innrømmer at oljeutvinningen vil fortsette å synke, velger toppolitikerne fortsatt å sette sin lit til urealistiske luftslott. De kunne ha vært fremtidsrettede, visjonære og tenkt langsiktig. Dessverre fortsetter de bare å gnåle på samme visen – mer av det samme, selv om det ikke har vist seg å fungere. Dersom Støre og resten av gjengen tror at fremtiden ligger i norsk gass burde de ta seg tid til å lese denne bloggposten av Kjell Aleklett, president for ASPO – Association for the study of Peak Oil&Gas.

The production from Norway’s recoverable reserves and contingent resources peaks in the slow development scenario in 2014 at 118 bcm/year, and for the fast development scenario in 2013 at 126 bcm/year. The production is at 85% of peak production in 2020 and 2018, respectively. The level of depletion at the year of peak production is 49% in the slow development scenario and 46% in the fast development scenario.

Production from Norway’s recoverable reserves, contingent resources and undiscovered resources peaks in the lowest production scenario at 124 bcm/year in 2015, and for the highest production scenario at 135 bcm/year in 2016. The level of depletion at the year of peak production ranges between 39-46% for all total Norwegian production scenarios.

By 2030 the total Norwegian gas production is 96-115 bcm/year, which is considerably lower than the 127 bcm/year forecasted by the IEA.

Våkn opp kjære Støre, Stoltenberg og andre fossilentusiaster! Det er på tide at dere begynner å forholde dere til ressursgrunnlaget, ikke til ønsketenkning. Selv ikke den mest innbitte politiske vilje kan endre rammene jorden har satt for oss.

Vurdert til: av 365 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende