av Hanna E Marcussen | mai 13, 2009  

Peak oil og Norges kollektive politiske uansvarlighet

Dette burde være en skandale. Den politiske debatten rundt dette burde være like intens som rundt klimaendringene.

Dessverre er Sponheim fra oljepartiet Venstre i stedet mer opptatt av å diskutere fikenblader. Solheim fra oljeregjeringen Ap/SV/Sp er mest bekymret for norsk klimapolitikk i en eventuell Høyre/Frp-regjering, mens hans egen regjering har tildelt totalt 178 oljelisenser – flere enn noen tidligere regjering.

Peak oil vil de imidlertid ikke diskutere.

Peak oil, eller Hubbert’s Peak of Oil Production etter den amerikanske geologen og geofysikeren M. King Hubbert, er en betegnelse på toppunktet i utvinning av olje fra ett eller flere oljefelt. Begrepet refererer til en grafisk kurve over utvinningstakten. Tapping av olje fra et oljefelt følger alltid først en oppadgående kurve, fra man starter uttømmingen til man når peak (topp), og deretter følger den nedadgående kurve.

Enkelt forklart må man finne olje før man kan utvinne olje. Først når man en topp i mengden av oljefunn, deretter følger en topp i utvinning en del år senere (omtrent 40 år). Vi passerte toppen i oljefunn på verdensbasis på 60-tallet. Etter det har den totale mengden olje i nye funn per år gått stødig nedover.

Etter vi har nådd toppen i utvinningstakten, omtrent når et oljefelt er halvveis tømt, viser det seg å ikke være mulig å utvinne de resterende ressursene i samme tempo – rett og slett fordi vi alltid begynner med å utvinne de lettest tilgjengelige ressursene først. Det handler ikke om kostnader i penger, men om energiregnskapet, altså hvor mye energi vi er nødt til å bruke på utvinningen i forhold til hvor mye energi vi henter ut. Når dette forholdet nærmer seg et en-til-en forhold, vil ikke utvinning være hensiktsmessig lenger, uavhengig av hvor mye penger vi benytter på utvinningen. Dette gjelder både for hvert enkelt oljefelt, og for alle verdens oljefelt samlet.

Enkel fremstilling av prinsippet:

Hvorfor er det en skandale at dette ikke diskureres politisk overhode?

  • Fordi vi har en økonomi som fullstendig er basert på tilgang på billig fossilt brensel. Vår matproduksjon og transport er per i dag fullstendig avhengig av billig olje og gass. Når etterspørselen fortsetter å øke, mens tilbudet begynner å falle vil prisene skyte i været. Spørsmålet er ikke når vi går tom for olje, men når etterspørselen vil overstige tilbudet. I en verden der matproduksjon og transport er basert på fossilt brensel kan dette få katastrofale følger, dersom vi ikke er forberedt.
  • Fordi Norge passerte utvinningstoppen i 2000, og utvinningen er stadig synkende.
  • Fordi det er uklart når vi når utvinningstoppen på verdensbasis, men selv IEA (International Energy Agency), som publiserer den årlige rapporten World Energy Outlook, har omsider tatt alvoret inn over seg. Fra 2007 til 2008 endret rapporten seg kraftig i ettersom IEA for første gang baserte prognosene sine på ressursgrunnlaget i stedet for forventet etterspørsel. George Monbiots intervju med sjefsøkonom i IEA Fatih Birol etter den nye rapporten ble lansert viser hvor uansvarlig både IEA og verdens ledere, som baserer sin energiplanlegging på IEAs rapport, har vært. ASPO (Association for the study of Peak Oil&Gas) skriver på sine nettsider at toppen av oljefunn på verdensbasis ble passert i 1960-årene, og verden begynte å bruke mer enn funn av nye felter i 1981. Gapet mellom funn og utvinning har økt siden. Mange land, inkludert noen viktige produsenter, har allerede passert sitt toppunkt, noe som tyder på at verdens utvinningstopp nå er overhengende.

  • Fordi det ikke eksisterer noen plan for hvordan Norge skal klare overgangen til et fossilfritt samfunn når Peak oil treffer verden.

Monbiot har rettet spørsmål til britiske styresmakter om hva de har gjort for å forberede landet på Peak oil og fått til svar (selv etter at IEA endret tallene sine):

“The Government does not feel the need to hold contingency plans specifically for the eventuality of crude oil supplies peaking between now and 2020.”

Vår ungdomsorganisasjon Grønn Ungdom har gjort en lignende hanvendelse til vår egen statsminister, og foreløpig kun fått til svar at dette er en sak for Olje- og energidepartementet og derfor ikke vil bli besvart av statsministeren. Vi står overfor noe som kan utvikle seg til en krise som får finanskrisen til å virke uvesentlig, og statsministeren føler ikke behov for å svare..

I min naivitet trodde jeg tidligere at vi valgte politikere for at de skulle ta ansvar og lede oss i riktig retning. Dessverre ser det ut til at vi velger politikere som kun ser det som sin oppgave å administrere samfunnet. Vi trenger lederskap, ikke administrasjon. Det fungerer dårlig å fortsette administrasjon as usual på et synkende skip. Men vi har regjeringspartier som ikke ser det som deres oppgave å gå foran, kun følge etter samfunnsutviklingen – og administrere.

Men hvorfor snakker de ikke en gang om Peak oil, når det er åpenbart at problemstillingen kommer til å få så store konsekvenser for oss alle i forholdsvis nær fremtid?

Det er lite trolig at det er fordi de ikke kjenner til problemstillingen. Når jeg, uten andre hjelpemidler en tilgang til internett, har kjent til problemstillingen i flere år, synes det usannsynlig at toppolitikere med tilgang til et stort apparat av rådgivere skal være uvitende.

Kanskje har de likevel ikke tatt helt inn over seg hvor alvorlig problemstillingen er? Personlig heller jeg imidlertid mest til å tro at problemet ligger i at alt for mye av makten i Norge er sentralisert i Nordsjøen, ikke på Løvebakken. I tillegg tror jeg for mye av det norske statsapparatet nå hviler på oljeutvinningen, og at de etablerte parlamentariske partiene er redde for konsekvensene av at dette endres.

Imidlertid er det ikke mulig å endre geologien politisk. Ressursgrunnlaget forholder seg ikke til politikk, men politikken burde ha forholdt seg til ressursgrunnlaget. Å lukke øynene og stikke fingrene i ørene, har sjelden løst et eneste problem. Derimot hadde det hjulpet dersom man hadde hatt en regjering som satset massivt på å frigjøre Norge fra fossilavhengigheten. Dette innebærer imidlertid at man er tøff nok til å ta aktive valg i stedet for å sitte på gjerdet å vente og håpe på at problemene løser seg av seg selv.

Ubegrenset vekst i et begrenset system er ikke mulig uten at systemet før eller senere kollapser. Å late som om dette ikke er en realitet, på tross av bedre vitende, er den største form for uansvarlighet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er bare det at oljepengene snakker veldig høyt i Norge. Et evig babbel. Se på veggen til LO-leder Flåten. Der henger det et svært kart som det står “Oil and Gas in the Arctic”. Med LO-stempelet nederst til høyre.

Det er en uhellig allianse av næringsliv, politikere og fagbeveglse som vil øke utvinningstakten. Sikkert en 80% majoritet. Den samme majoriteten som vil at Norge skal være med i “USA&Co-overvinner-hele-verden”-klubben (NATO). Som jeg har sagt før: flertallet tar (nesten!) alltid feil!

Hva med mitt alternative forslag: La all uoppdaget olje ligge der den er til ca 2050. Da får vi sikkert 1000 dollar/fat, og vi kan bare sende ned en fleksibel sugerørsubåt, som legger seg pent på havbunnen og sutter opp oljen. Omtrent som en flått :)

Da sparer vi miljøet og tjener mer penger. På sikt vel og merke, for sysselsettingen i oljebransjen er dessverre dømt til å gå ned uansett. Men det er bedre at det skjer over tid, enn over natten.

Foreløpig er det bare tut og kjør. Av og til savner jeg Sentrumsregejeringen :)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg savner aller mest en helgrønn regjering ;)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Superbra Hanna!
Vil se deg på tv snart!
Norge tar ikke ansvar. Det må komme fram. Vil folk i Norge identifiseres med dette?
St på!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Takk for det :)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Du har helt rett i at dette er en krise som vi ikke vet når vil inntreffe, og bør derfor utredes av myndighetene så grundig som mulig.

Situasjonen for Norge er kanskje kortsiktig lys ettersom oljeprisen vil skyte i været ved peak oil og bringe store inntekter til statskassen. Nedsiden er at en stor prosentmessig andel av tilgjenglig kapital, både intellektuell og økonomisk, er bundet opp i olje- og gassvirksomhet. Med skyhøye energipriser vil nødvendigvis andre energiformer tvinge seg fram. Norge har heller ikke her noen helhetlig plan for å vri økonomien bort fra det snevre fokuset på olje/gass og inn på fornybare kilder. Fremdeles øremerkes det meste av private og offentlige forskningsmidler til skitne hydrokarboner, mens alternativ energiforskning avspises med vekslepenger. Kortsiktig ser det tilsynelatende ut som en grei økonomiskstrategi mens Nordsjøen melkes tom. Langsiktig risikerer vi å havne i bakleksa som importører av lisensiert og kostbar utenlandskteknologi vi selv kunne ha utviklet og solgt. Vi kan dermed ende opp med en skokk glupe mennesker som kan mye om det som ingen lenger trenger og derfor blir gående for lut og kaldt vann.

Forresten forutsier også økonomer at Peak Oil vil føre til dramatiske prissvingninger ettersom etterspørselen strupes under voldsomme prisøkninger (slik vi så i fjor før resesjonen). Dette slår over i realøkonomien som går inn i resesjon og senker etterspørselen tilstrekkelig til at prisen igjen stuper. Konsekvensen kan bli at enhver bedring av resesjonen vi for øyeblikket har i verdensøkonomien raskt og effektivt vil bli kvelt av en galopperende oljepris om Peak Oil allerede har inntruffet.

En vilt svingende oljepris vil også være uheldig for norsk oljeindustri da rammebetingelsene for bedrifter blir usikre og langsiktig planlegging, forskning og investering vrient. Noe som fører til økt jobbusikkerhet for arbeidstakere og skattekroner til staten.

Flott at i hvert fall noen politikere tar tak i dette. Journalistene er jo stort sett ubrukelige til å skrive om det som gjelder. Mye enklere å kopiere pressemeldinger enn å grave litt selv ser det ut til.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Du er absolutt inne på et interessant poeng der, Tony. Sterkt svingende oljepriser, som jeg også har hørt av en økonom at kan forventes i perioden vi ligger på utvinningstoppen, før utvinningstakten begynner å synke, vil nok medføre mye usikkerhet blant arbeidstakere og investorer.

En annen problemstilling en venn av meg nevnte i går, er at vi foreløpig trenger den fossile energien til å bygge ut den fornybare. Altså at det kan være for sent å begynne utbygging av fornybare kilder når utvinningstakten begynner å synke, fordi vi er avhengig av den fossile energien til selve utbyggingen av fornybare. Har tenkt til å sjekke dette bedre opp.

En ting er i hvert fall sikkert, og det er at det aller smarteste hadde vært å starte overgangen til et fornybart samfunn så raskt som mulig. Lover å gjøre hva jeg kan for å skape politisk fokus rundt denne saken.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Veldig enig Hanna…

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ja, hehe, tom. sentrumspolitikerne kan vel kanskje ikke kalles særlig grønne lenger.

Men fastholder likevel at Sentrumsregjeringen i hin fjerne fortid ihvertfall hadde et slags moralsk tilsnitt.

Som på sitt beste klarte (”prøvde..”) å si nei til store utbygginger grunnet miljøhensyn.

Glemte å si at det var et godt innlegg, dette her.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Du har rett i at de i det minste prøvde ja, mer enn hva som kan sies om sittende regjering..

Og takk for det :)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

[...] aluminiumsindustrien, skriver Dagbladet. Det er synd at LO-lederen ignorerer både klimakrisen og peak oil. Norge burde heller satse fremtidsrettet, på grønne [...]

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

[...] 2000, etter det har utvinningen vært synkende. Det viktige spørsmålet er når vi vil være over utvinningstoppen på verdensbasis, og hva vi har gjort for å forberede oss på [...]

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00