av Hanna E Marcussen | mai 22, 2009  

Statoils to ansikter

Er det mulig å både være et statlig selskap og en privateid internasjonal aktør? Dessverre virker det ikke slik. Utenfor dette lille landet oppfattes Statoil som del av den norske stat, og selskapet vet å profilere seg gjennom de såkalt norske verdiene miljøvern og rettferdig fordeling. Imidlertid oppfører selskapet seg som et hvilket som helst annet privateid oljeselskap når selskapet opererer utenlands – profittmaksimering er det eneste som gjelder.

Dette kunne vært annerledes dersom regjeringen hadde vært villige til å utøve aktivt eierskap, men dessverre er ikke regjeringen villig til å blande seg i hvordan Statoils styre driver selskapet. Dermed har vi et oljeselskap som flagger det norske flagget høyt, men som samtidig ikke underlegges demokratisk kontroll gjennom vårt folkevalgte organ. Tjæresandsatsingen viser dette så altfor tydelig. Hvordan kan Norge ha en regjering som kontinuerlig snakker om at Norge skal være en pådriver i miljøsaker internasjonalt og samtidig ha et statskontrollert oljeselskap som satser på et prosjekt som bidrar til at Canada ikke har mulighet til å nå sine Kyoto-mål, til at urfolksgrupper får økt hyppighet av sjeldne kreftformer og ikke lenger kan benytte seg av en elv de har fisket og badet i i uminnelige tider og til at noen av verdens gjenværende villmarksområder totalødelegges?

ASPO-leder Colin Campbell har helt rett i at Statoil burde konsentrere seg om Norge – selskapet ble dannet for å sikre at norske oljeressurser kom landets innbyggere til gode, ikke for å frarøve mennesker i andre land deres ressursgrunnlag. Det er vanskelig å være stolt av det Statoil gjør i dag, det er vanskelig å være stolt av at regjeringen ikke tar ansvar. Dersom Statoil fortsatt skal knyttes til den norske stat gjennom aksjemajoriteten, bør selskapet omstilles til å utvikle fornybar energi her hjemme. Dessverre har jeg liten tiltro til at regjeringen kommer til å gå inn for en slik endring til tross for Solheims spede forsøk på å hevde at det bør komme en omkamp om tjæresandprosjektet. Hvordan skal det være mulig å ha noen som helst tiltro til SVs motstand, når partiet samtidig stemte for at Statoils styre skal få bestemme i denne saken?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Statoil er dobbeltmoralen selv,kynisk seddelpresse som mer enn gjerne går over lik..altså en videreføring av regjeringens moral. Heia Norge.!!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Vi kan ikke få i pose og sekk. Vi må være villige til å redusere levestandarden vår. Vi må være villige til å gi slipp på offentlige goder. Hvor lenge må vi vente før de to – tre største partiene våre har mot til å ta de upopulære beslutningene?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Knorren: Som aksjeselskap er det for så vidt forholdsvis logisk at Statoils styre gjør som de gjør, i og med at deres oppgave er å maksimere profitten for aksjeeierne. Imidelertid er det en vanvittig ansvarsfraskrivelse fra regjeringens side å ikke gi styret klare retningslinjer for hva de kan og hva de ikke kan investere i. Når staten er hovedaksjonær er det uforståelig at regjeringen tillater prosjekter som er så fullstendig uforenelige med festtalene om at Norge er et foregangsland innen spørsmål om miljø og rettferdig fordeling. Man får inntrykk av at Statoil styrer staten, ikke omvendt.

jse: Du har helt rett i at vi må akseptere å redusere levestandarden vår, det er den eneste løsningen. Den gode nyheten er imidlertid at det ikke vil gjøre oss mindre lykkelige og tilfredse. Forskning viser at materiell velstand over et visst punkt ikke gjør oss lykkeligere, snarer tvert i mot. Her i Skandinavia ble folk mer tilfredse frem til 60-tallet. Etter dette har ikke folk blitt lykkeligere selv om forbruket har skutt i været. Når den materielle velstanden har nådd det punktet hvor folk er sikret trygghet i at de får dekket sine daglige behov, er det som gjør oss lykkeligere tid til familie og venner, tid til å drive med hobbyer som opptar oss, muligheten for å drive frivillig arbeid og utgjøre en forskjell for menneskene rundt oss – rett og slett de tingene vi ofte nevner som viktige for å ha et meningsfullt liv. Derfor er jeg overbevist om at de fleste av oss ikke hadde hatt så mye imot de upopulære avgjørelsene, om noen først hadde tatt dem. Dessverre mangler nok de tre største partiene våre, som du skriver, mot til å gjøre det foreløpig, og jeg er usikker på hva som skal til for å gi dem det motet.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg er usikker på hvem du prøver å angripe i denne artikkelen – Staten eller Statoil.
Statoil er et børsnotert selskap som har som formål å maksimere profitten. Staten er deleier i dette selskapet, på samme måte som jeg og mange andre.
Hvis Staten helt og fullt skal diktere hvordan selskapet skal drives må de i så fall kjøpe opp alle aksjene og ta selskapet av børs. Hvis ikke må de gi styrings-signaler slik de f.eks har gjort ved navnevalget til selskapet.

Jeg er ikke uenig i at Staten er en noe passiv eier, men å kritisere selskapet for det blir litt vel drøyt.

Et selskap som ønsker å maksimere profitt i degens energimarked komme i ulike dilemmaer. Dette har Statoil gjort rede for mange ganger, og også tydelig forklart hvilket standpunkt de har.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ole: Først og fremst er det staten jeg er oppgitt over, fordi regjeringen ikke er villige til å gi styrings-signaler i viktige saker. Selv om staten kun er deleier, sitter den likevel med en solid aksjemajoritet.

Samtidig kommer man ikke unna at Statoil i seg selv er problematisk nettopp fordi det er et børsnotert selskap samtidig som det er et statskontrollert selskap gjennom aksjemajoriteten. Når selskapet er statskontrollert blir det oppfattet som del av den norske stat i de landene selskapet opererer i utenfor Norge. Dermed blir selskapets operasjoner i disse landene ansett som norsk utenrikspolitikk. Dette gjør eksempelvis tjæresandprosjektet i Canada dypt problematisk, fordi det fremstår som norsk politikk og undergraver Norges troverdighet som miljønasjon.

Derfor mener jeg at regjeringen er nødt til å drive mer aktivt eierskap dersom staten forsatt skal være hovedaksjonær. Dobbeltrollen Statoil har i dag som børsnotert selskap, men samtidig statskontrollert (uten aktivt eierskap fra regjerinens side), medfører at selskapet i realiteten driver norsk utenrikspolitikk uten at denne er underlagt demokratisk kontroll.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Angående aktivt eierskap fra staten sin side: Hvis staten skal detaljstyre Statoilhydro, så er de på gale veier. Staten har en funksjon gjennom styre, og kan fremføre sine ytringer gjennom dette. De kan jo sparke Helge Lund og sette inn Erik Solheim?

Angående oljesand: Det er ingen tvil om at denne vil bli utvunnet hvis det er lønnsomt. Er det da best at Statoil gjør dette, eller at et amerikansk selskap blir satt til å utføre jobben? Svaret gir seg selv…

Vennligst la staten konsentrere seg om å styre landet, og la Helge Lund styre Statoil.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hanna E Marcussen: Jeg har lest dine innlegg, og replikker til andres innlegg i denne debatten på VGb – og ønsker å berømme deg for din kunnskap og saklighet. Du evner å sette selve temaet og påstander i gode perspektiver, som nok så sikkert vekker ettertanke hos mange. Takk for ditt inspirerende engasjement! :-)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

i”…kke for å frarøve mennesker i andre land deres ressursgrunnlag”

Er du klar over hvor godt myndighetene i disse landene tar seg betalt for utvinning i olje? Government take ligger ofte på rundt 80-90%, så å kalle dette “frarøve” er vel litt drøyt mtp. hvilken risiko Statoil tar når de går inn i et leteprogram.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det må da være ting i denne verden
som er viktigere enn miljøvern.Ideen
om og vindmøller som kraft er iikke
miljøvennlig Dette vil i høyeste
grad ødlegge for naturen.Staten
skulle ikke hatt aksjer i noe
bedrifter.Vi har erfart at Staten
kan busniss.I 2009 forsvant 668
milliarder bort i inntet.900 miliarder
kan det ikke redgjøres for.
Hittlill i år er 66 miliadre forsvunnet.

JILL

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Du er veldig uklar i utsagnene dine og logikken er svak.

Du bør komme med bedre argumenter enn å polarisere dette som ” ikke for å frarøve mennesker i andre land deres ressursgrunnlag”.

Hvordan mener du Statoil stjeler ressursene og hvilke Land er det du evt. snakker om? Alle ? Kina ? Nigeria ? USA ? Angola? Brasil ?

Hvor tror du gevinsten havner ?

Hva tror du var hensikten med børsnoteringen av Statoil fra den Norske stat ? Børsnoteringen ville aldri kunne blitt gjennomført uten Staten sitt tilsagn.

Er du klar over at Statoil modellen er benyttet av andre land for å sikre at folket/Staten får kontroll over egne resurrser?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Lars: Det er stor forskjell på å detaljstyre og å gi klare retningslinjer for hvilken type prosjekter det er ok å investere i og hvilken type prosjekter som ligger så langt fra de verdiene den norske stat liker å profilere seg med at prosjektene må unngås dersom vi skal ha noen troverdighet som miljønasjon. Bloggposten min gir vel heller ikke inntrykk av at jeg har så mye større tiltro til Erik Solheim enn til Helge Lund

Angående tjæresand: Jeg tror vi mennesker er utstyrt med en fri vilje som gjør at vi kan endre utviklingen dersom vi ønsker det nok. Verden drives ikke bare av om noe er lønnsomt på kort sikt eller ikke, dersom den gjorde det ville vi da hatt noen som helst form for miljøvern eller etisk handel?

Det er liten forskjell på om Statoil utvinner tjæresand eller om andre oljeselskaper gjør det, Statoil har ikke forpliktet seg til mer miljøvennlig drift enn de andre selskapene. Derimot vil det gjøre en forskjell dersom Statoil trekker seg ut fordi utvinningene er for skitten, det ville gitt et tydelig signal til canadiske myndigheter og til resten av verden. Les gjerne Greenpeace’ faktaside om Statoils planer og hvorfor de bare er midt på treet når det gjelder miljøhensyn i Canada:
http://www.greenpeace.org/norway/campaigns/klima/oljesand

Dersom Statoil skal fortsette å være statskontrollert, har regjeringen ansvar for hva selskapet foretar seg. Å skyve Helge Lund foran seg i stedet for å stå for beslutningene, er ansvarsfraskrivelse fra regjeringens side.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Frank Olsen: Takk for det! Det var veldig hyggelig å høre :)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kristian: Problemet er ikke at ikke myndighetene i de enkelte land ikke tar seg betalt for utvinningen, problemet ligger i hva lokalbefolkningen sitter igjen med.

Eksempelvis har tjæresandutvinningen i Canada medført at Albertas First Nations ikke lenger har det ressursgrunnlaget de har levd på i uminnelige tider. De frarådes nå å fiske og bade i Athabasca-elven fordi den har blitt for forurenset. De kompenseres heller ikke tilstrekkelig for tapt og ødelagt land og livsgrunnlag. Les gjerne mer om dette på Tar Sands Watch sine sider:
http://www.tarsandswatch.org/tags/aboriginal-rights

Selv om canadiske myndigheter tillater at Albertas First Nations frarøves sitt ressursgrunnlag, bør den norske stat, gjennom Statoil, bidra til det samme?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

JILL WHITE FANEBUST: Jeg er uenig med deg i at det finnes ting i denne verden som er viktigere enn miljøvern. Miljøvern handler om å ta vare på det ressursgrunnlaget vi mennesker er fullstendig avhengige av for å overleve. Ødelegger vi ressursgrunnlaget, ødelegger vi oss selv med det samme. Man kan ikke spise penger. Miljøvern er derfor like mye bunnet i overlevelsesstrategi som i idealisme.

Det er klart vindmøller også er naturinngrep. Å satse på vindkraft fremfor fossilt brensel gjør at man må prioritere mellom naturvern og miljøvern. Av de to mener jeg imidlertid at fordelen med fornybar energi fremfor fossil energi er såpass stor at det er riktig å satse på det første. Dette betyr imidlertid ikke at man skal være fullstendig ukritisk til all vindkraftutbygging, og det betyr heller ikke at man ikke også skal satse på energisparing, slik at det totale energiforbruket går ned.

Til slutt, ja oljefondet er ingen god måte å sikre fremtiden på. Pengene investeres i det internasjonale finansmarkedet i stedet for i utvikling av teknologi og infrastruktur for fremtiden. På sikt tror jeg dette vil fremstå som en lite forutseende strategi.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

John: Om å frarøve, se kommentar til Kristian.

Et annet land som kan trekkes frem er Aserbajdsjan, som styres av en korrupt elite. I slike land kompenseres ikke lokalbefolkningen for ressursene som hentes ut, pengene blir værende hos makthaverne. Er det virkelig riktig av oss at vårt statskontrollerte selskap opererer i slike land og bidrar til at den undertrykkende eliten tjener mer penger? Anbefaler Erling Borgens dokumentarfilm om Aserbajdsjan “I skyggen av Statoil” på det sterkeste. http://erlingborgen.com/statoil.html

“Hva tror du var hensikten med børsnoteringen av Statoil fra den Norske stat? Børsnoteringen ville aldri kunne blitt gjennomført uten Staten sitt tilsagn.”

Selvfølgelig kunne den ikke det, og hensikten må da ha vært å gjøre selskapet mer effektivt i forhold til profittmaksimering. Dessverre kommer kortsiktig profittmaksimering ofte på bekostning av langsiktig ressursforvaltning, hensyn til miljø og helse og rettferdig fordeling. Derfor mener jeg at regjeringen har et ansvar for å påse at Statoil ikke investerer i prosjekter som kommer i konflikt med disse områdene. Det finnes mange ting i verden som er langt viktigere en kortsiktig profittmaksimering. Staten er fortsatt hovedaksjonær i Statoil, og jeg mener et folkevalgt organ har en plikt til å tenke mer langsiktig enn ledelsen i et børsnotert selskap.

“Er du klar over at Statoil modellen er benyttet av andre land for å sikre at folket/Staten får kontroll over egne resurrser?”

Det er dette som er så trist, Statoil har ivaretatt den funksjonen for det norske folk på en vellykket måte. Dessverre nøyer vi oss ikke lenger med å ha kontroll over egne ressurser, men opererer i en lang rekke land utenfor Norge. Hvordan er eksempelvis tjæresand i Canada våre ressurser? Dersom Statoil-modellen skulle vært brukt, burde ikke det tilsi at lokalbefolkningen i Alberta burde ha kontroll over selskapene som utvinner olje der? Burde ikke Statoil heller sørget for at norske vindressurser kommer folket til gode?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det triste er at selskaper som Telenor ASA og Statoil/Hydro med sin ekstremt aggresive monetære framferd gjør Norge til klima-syndebukker internasjonalt. Det er så uetisk og umoralsk at det er kvalmende å tenke på. De tar null hensyn til miljø, samfunn og naturressurser og rettferdiggjør det hele med å si at det blir penger i statskassa som kommer hele den norske befolkning til gode. Det utelukker jeg jo dermed alle andre enn den norske befolkning; innbyggerne i landområder som blir utnyttet av naturressurs-voldtekstmennene får ingen kompensasjon, de er heldige hvis de får drittbetalt for ødelegge sin egne sjøer og skoger.

Kapitalismens norske foregangsmenn innehar en kynisme og arroganse som ikke kjenner grenser, og desverre ser det ut til idealistene kan intet gjøre da det kun er staten som kan sette en stopper for planene; noe de ikke er interessert i siden disse konsernene er de som fyller pensjonsfondet vårt. Og det er jo en god ting, ikke sant? At vi som pensjonister skal kunne bli stats-subsidiert i vårt enorme konsum av energi og ressurser?!

Det er ikke så mye å si om disse selskapene annet enn at de er direkte ondskapsfulle.

Kapitalist… Vær så snill å drepe meg om noen noen gang gir meg den betegnelsen.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Til Håvard Floten:

Først og fremst må du addressere manglene i energi og miljø politikken der den hører hjemme! Nemlig hos politikerene.

Eksempelvis så er Norge et av de få land i verden som kan være selvforsynt med ren energi basert på vannkraft. Hele utbyggingen av energi nettet startet som en politisk fanesak samt NTH (nå NTNU) deltok i å utvikle Norges ressurser innen vannkraft. I norge så ble denne satsningen betalt over skatteseddelen av olde og besteforeldre. hensikten var 3 sidig. 1. Utvikle Norges vannkraft potensiale. 2. Besørge billig energi til industri og befolkning. 3. Sørge for kjernekompetanse innen området vhv NTH.

Dette ble ødelagt tidlig på 80 tallet da en startet Statkraft og senere samarbeidet utover Norges grenser. Oversalg sørget for importbehov samt manglene vedlikehold samt nyutvikling av turbiner samt generatorer stoppet 100% effektiv utnyttelse av eksisterende anlegg.

Forskjellene interent i Norge mellom ulike oljeselskap:

Hydro bygget billigere plattformer fordi de ikke installerte teknologi for CO2 fangst. Begrunnelsen til Reiten var at det var fordyrt. Statoil bruker dette på sine felt.

Jeg tror ikke noe selskap er mer ondskapsfulle enn deg selv. Selskapene styres av kost/nytte balansen noe som kreves av eiere/aksjonærer.

Summa summarum! Addresser kritikken der den hører hjemme! Problemet er slik jeg ser det at vi sitter med en politiker masse som er kunnskapsløse samt uten real erfaring fra et arbeidsliv. For mange broilere som lever sitt eget liv på stortinget. Dette viser igjen i Norges forskingsmiljø hvor mangelen på politisk forståelse innen grunnforskning såvel som spesialforskning er frapperende lav.

God bedring.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hanna:

Staten vingeklippet Statoil med SDØE samt ved å starte Petoro.

Staten sitter i førersetet for Statoil pga. aksjemajoriteten.

Norge har oljeressusrser til ca. 2040 og gass til ca. 2070 basert på dagens funn og letereserver.

Eksempelvis så tror jeg tallene Statoil har levert til aksjonærene viser at de må ut internasjonalt fordi en ikke har reserver som er utvinnbare på NCS. De statser derfor stort utenlands. Om det er rett eller galt kan alltids diskuteres, men det er igjen det politiske miljø som setter dagsorden for satsningen. Dersom Staten ikke ville at Statoil skulle satse internasjonalt så har de og alltid hatt muligheten til styre dette.

Det er dessverre slik at utenfor vårt lille idylliske rike så finnes det politiske regimer som har andre verdier og styresett enn oss selv. Hvilken hensikt har det å ikke å gå inn i slike regioner ? Vi bevarer selvbildet med å si at vi er et moralsk folkeslag/Nasjon som ikke vil ha noe med korrupte land, diktorer etc. å gjøre. mmm.

Kanskje er det bedre å være aktiv enn passiv i det å være der det skjer. Dersom en er med så kan en være med å påvirke.

Uansett! Verden er full av urettferdighet og gale beslutninger. Det nytter imidlertidig ikke å sette seg på den hvite hest og fraskrive seg ansvar eller muligheten til å være en aktiv pådriver. Det er ikke alltid at passivitet er svaret!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

John:

Det er ikke passivitet jeg etterspør, snarere det helt motsatte – politisk vilje til å gå nye veier. Da det norske oljeeventyret startet hadde vi ikke samme kunnskap som vi har i dag om hvor skadelig fossile brensler er for verden. Vi hadde heller ikke samme forståelse av begrensningene i ressursgrunnlaget. Nå har vi imidlertid det, og da mener jeg det er uforsvarlig å ikke handle. Jeg mener da ikke handling ved å gå inn i stadig nye land og håpe på at man kan gjøre små endringer der, jeg mener det er naivt å tro at eksempelvis Aserbajdsjan vil endre seg nevneverdig fordi Statoil er involvert i landet, men ved å akseptere at vi har passert utvinningstoppen i Nordsjøen og dermed satse på alternativer til oljeøkonomien i stedet for å satse stadig sterkere på oljereserver utenfor Norges grenser. Disse reservene er også begrensede ressurser.

Det handler ikke om å sette seg på den hvite hest og fraskrive seg ansvar – det handler om å ta ansvar. Vi har tjent oss ufattelig rike på å utvinne en ressurs som etter hvert har vist seg å bidra til negative konsekvenser for hele verden. Nå har vi kunnskap om dette. Er det da ikke vår plikt å gi noe tilbake ved å vise at det er mulig å endre den destruktive spiralen vi befinner oss i?

Selvfølgelig må disse endringene gjøres politisk, og min kritikk har hele tiden vært rettet mot regjeringen som nekter å ta ansvar i eksempelvis tjæresandprosjektet. Når regjeringen uttaler at de overlater denne beslutningen til Statoils styre, sier de samtidig at de står inne for den – og det er slik Statoils investeringer oppfattes i eksempelvis Canada, som et utrykk for norsk politikk. Dessverre skyver regjeringen Helge Lund foran seg, og formulerer seg i vage vendinger angående deres egen aksept av et prosjekt som til de grader strider med deres angivelige miljøprofil.

Det er godt mulig vi definerer forskjellig hva det vil si å være en aktiv pådriver internasjonalt for å endre verden til det bedre. Som sagt tror ikke jeg heller på passivitet, det er en av grunnen til at jeg har valgt å melde meg inn i Miljøpartiet De Grønne og den internasjonale grønne partipolitiske bevegelsen dette partiet er en del av. Vi mener mange av løsningene må finnes gjennom globalt samarbeid fordi problemene er for store til at en enkelt nasjon kan løse dem alene. Imidlertid handler det samtidig om å feie for egen dør først – og begynne med å endre sitt eget land.

I Norge betyr dette å akseptere at utvinningstakten i Nordsjøen er synkende og dermed satse på andre typer arbeidsplasser for fremtiden, kombinert med redusert forbruk. Dette gjøres dessverre ikke på det nåværende tidspunkt. Eksempelvis har vi en gryende elbilindustri her i landet, men disse produsentene får ikke den drahjelpen de trenger for å få produksjonen ordentlig på beina. Det som kan hjelpe dem er en statlig garantiordning, som gjør at de kan få lånene de trenger fra bankene for å komme i gang med større produksjon. Imidlertid har det foreløpig ikke vært noen politisk vilje til å gjennomføre noe slikt, og vi står i fare for at selskapene blir kjøpt opp av utenlandske investorer og produksjonen flyttet ut av landet.

Et annen stor mangel i norsk politikk er ærlighet – å innrømme at teknologi alene ikke kan løse alle miljø- og ressursproblemene vi står overfor. Samtidig som vi utbedrer teknologien er vi nødt til å redusere forbruket, og skal forbruket ned må vi også være villige til å gå bort fra prinsippet om økonomisk vekst for enhver pris.

Det er helt klart at vi vanskelig kan tjene like enorme summer som vi har gjort på olje gjennom en overgang til en fossilfri økonomi, men samtidig er det fullt mulig å skape trygge arbeidsplasser for landets befolkning ved å satse på alternativene nå. I Sverige har de en politisk ambisjon om et oljeuavhengig samfunn innen 2020, jeg synes det er trist at ambisjonsnivået blant norske stortingspolitikere ligger så mange lysår bak. Vi kan ikke endre ressursgrunnlaget politisk, men vi kan endre hvordan vi forholder oss til det. Norge trenger derfor en massiv politisk nytenkning og innsatsvilje!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hvis man ønsker å påvirke i miljøspørsmål om tjæresandprosjekter i Canada er StatoilHydro er feil adressat. Det enkleste er å påvirke Canadiske myndigheter til å sette så strenge miljøkrav til utbyggings – og produksjonstillatelser at det nærmest blir umulig å sette i gang slike miljøskadende prosjekter.

Vi miljøaktivister på passe oss for å bli stemplet i opinionen som en gjeng sytere som tilsynelatende bare er ute etter å “ta” StatoilHydro.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det er optimistisk å kreve etiske vurderinger av Statoil – men de har på en måte bedt om det selv. Da Statoil tittet utenfor Norges grenser på 90-tallet, var det ikke mange hyggelige demokratier å drive oljeutvinning i. Algerie og Aserbajdshan er totalitære diktaturer, men Statoil måtte ta det de fikk.

Men ble litt usikker nå; hvem er egentlig verst av Exxon og Statoil? Exxon driver massiv propaganda mot drivhuseffekten og er allerede tungt inne i oljesand. I kvartalsrapporten deres finnes det knapt noe som tyder på at C02-utslipp finnes, og KAN være skadelig.

Statoil gir ihvertfall inntrykk av at de vet at det finnes drivhuseffekt, og at det må gjøres noe med det… Hva synes du Hanna?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jan Kåre Risbakk:

Dette handler ikke om å “ta” Statoil, det handler om å få den norske regjeringen til å oppføre seg ansvarlig utenfor Norges grenser. Jeg tror også det er lettere å få regjeringen til å snu i denne saken enn det er å påvirke canadiske myndigheter, men det ene utelukker selvfølgelig ikke det andre – og det vil være en god støtte for miljøaktivister i Canada dersom Statoil trekker seg ut fordi tjæresand rett og slett er for skittent for fremtiden :)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Aristocrisis:

Exxon er nok en av de verste i klassen, men Statoils prosjekt i Canada er ikke bedre enn en god del andre selskapers. Utdrag fra WWFs sider (som hadde besøk fra Canada i fjor):
http://www.wwf.no/index.cfm?uNewsID=19160

StatoilHydro har hevdet at selskapets virksomhet i Canada vil være mer bærekraftig enn konkurrentenes.
- Det er feil. Når det gjelder klimautslipp, er StatoilHydros prosjekt nå dårligere enn gjennomsnittet. Hvis de begynner med karbonfangst og -lagring – noe de ikke har vedtatt – vil de likevel ikke ha bedre miljøprofil enn de fleste andre selskaper som driver med tjæresand, sier direktør Dan Woynillowicz ved kanadiske Pembina Institute.
I følge Woynillowicz har tjæresand-utvinningen snudd opp ned på kanadisk klimapolitikk.
- Tidligere framsto Canada som et offensivt land i internasjonale klimaforhandlinger. De siste årene har tjæresandutvinningen sprengt de nasjonale klimamålene, og forvandlet Canada fra en klimapådriver til en sinke, sier Dan Woynillowicz.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00