av Hanna E Marcussen | august 15, 2009  

Norsk gass som svar på peak oil?

Illustrasjon av Trey Shaughnessy

Norske toppolitikere har den siste uken, bl.a. Jonas Gahr Støre i dagens Klassekampen, holdt frem at norsk gassutvinning vil vare betraktelig lenger enn norsk oljeutvinning. I stedet for å ta alvoret inn over seg med tanke på at norsk oljeutvinning gikk over produksjonstoppen i 2000, og at selv Oljedirektoratet innrømmer at oljeutvinningen vil fortsette å synke, velger toppolitikerne fortsatt å sette sin lit til urealistiske luftslott. De kunne ha vært fremtidsrettede, visjonære og tenkt langsiktig. Dessverre fortsetter de bare å gnåle på samme visen – mer av det samme, selv om det ikke har vist seg å fungere. Dersom Støre og resten av gjengen tror at fremtiden ligger i norsk gass burde de ta seg tid til å lese denne bloggposten av Kjell Aleklett, president for ASPO – Association for the study of Peak Oil&Gas.

The production from Norway’s recoverable reserves and contingent resources peaks in the slow development scenario in 2014 at 118 bcm/year, and for the fast development scenario in 2013 at 126 bcm/year. The production is at 85% of peak production in 2020 and 2018, respectively. The level of depletion at the year of peak production is 49% in the slow development scenario and 46% in the fast development scenario.

Production from Norway’s recoverable reserves, contingent resources and undiscovered resources peaks in the lowest production scenario at 124 bcm/year in 2015, and for the highest production scenario at 135 bcm/year in 2016. The level of depletion at the year of peak production ranges between 39-46% for all total Norwegian production scenarios.

By 2030 the total Norwegian gas production is 96-115 bcm/year, which is considerably lower than the 127 bcm/year forecasted by the IEA.

Våkn opp kjære Støre, Stoltenberg og andre fossilentusiaster! Det er på tide at dere begynner å forholde dere til ressursgrunnlaget, ikke til ønsketenkning. Selv ikke den mest innbitte politiske vilje kan endre rammene jorden har satt for oss.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Hanna E Marcussen | august 12, 2009  

Grønn utopi?

Se for deg et Oslo der du kan våkne opp om morgenen i en leilighet i sentrum og gå ut på balkongen, ta et dypt pust inn og kjenne at lungene fylles med ren luft.

Se for deg at du slipper å sitte i evigvarende bilkøer fordi barnehage, jobb og hjem befinner seg på hver sin kant av byen.

Se for deg at gatene er fulle av liv – at det offentlige rom er tilrettelagt for at mennesker skal bruke det.

Se for deg butikker som bugner av økologiske og rettferdige varer.

En utopi? Ikke nødvendigvis, det skal faktisk ikke annet til enn litt politisk vilje for at dette skal bli virkelighet.

Det er ingen umulighet å få all transport i bysentra over på elektrisitet i løpet av noen få år. Plugg inn hybrider er snart på markedet, rene elbiler blir stadig bedre, nullutslipp kan gjøres til et konkurransekriterium ved offentlige anbud, tungtransport kan lastes om utenfor byene dersom ikke overgang til elektrisitet gjøres innen rimelig tid. All annen bytransport bør foregå til fots, på sykkel og med elektrisk kollektivtransport – trikk, t-bane og elbusser.

Hovedårsaken til at norske byer ikke er tilrettelagt for syklister? I Norge anses ikke sykkel som et transportmiddel. Helt uforståelig ettersom sykkel i dag er det raskeste transportmiddelet innenfor ring 3 i Oslo og i tillegg hjelper deg med å holde formen. Park-and-ride prinsippet, som innebærer store parkeringsplasser utenfor byen og skytteltrafikk inn til sentrum, er allerede godt utviklet i enkelte europeiske byer. Det er ikke månelandinger vi snakker om her, det er enkle, effektive virkemidler som eksisterer i dag.

Tenk så deilig det hadde vært med en by uten svevestøv, uten unødvendige klimagassutslipp og frigjort fra en ødeleggende fossilavhengighet. Oljen er en begrenset ressurs og vi er i ferd med å nå utvinningstoppen på verdensbasis. Etter toppunktet vil etterspørselen øke, mens tilbudet går ned og dermed skyter prisene i været. Selvfølgelig vil det være mye smartere å kvitte oss med avhengigheten allerede nå i stedet for å vente til vi blir tvunget.

Byplanlegging må skje ut fra transportbehov. Vi må satse på knutepunktutvikling. Villabaserte forsteder er en av 1900-tallets tåpeligste oppfinnelser. Man har planlagt byer ut fra biler ikke mennesker. Smart byplanlegging sørger for at folk slipper å bevege seg over store avstander til barnehage, jobb, butikker, treningssenter og hjem igjen. Smart byplanlegging er å planlegge for folks behov – der folk er. Hvorfor ikke lage barnehager med godt sikret uteareal på takene av bygårder? Hvorfor ikke sette av grunnflaten i bygårdene til nærbutikker? Hvorfor ikke bygge boliger rundt kollektivknutepunktene? Dette er ikke nye tanker, men det trengs politisk vilje til å si at dette er løsningene vil velger.

Byer må planlegges for fotgjengere, syklister og kollektivbrukere. Gode byrom er byrom skapt for mennesker og flerbruk. Er det du liker ved byen endeløse rader av parkerte biler eller sosiale arenaer der ung og gammel, fattig og rik, radikal og konservativ, muslim, kristen og ateist kan møtes til felles aktiviteter eller parallelle gjøremål?

Og hvorfor skal ikke nettopp din nærbutikk bugne av økologiske og rettferdige varer? Det skal ikke mer til for å gjøre disse varene til de rimeligste og best tilgjengelige enn å bake de reelle kostnadene for miljø og mennesker inn i prisen på de andre varene. I dag ligger ikke sosiale og miljømessige kostnader i prisen på produkter, det er samfunnet som tar disse kostnadene i fellesskap – prisene er altså kunstig lave på ting som i virkeligheten koster oss mye mer. Ingen av oss kan løsrive oss helt fra hva markedet forteller oss gjennom priser, men i dag forteller markedet oss gale ting. Alt som trengs for å rette opp i dette er politisk vilje til å legge avgifter på alt som er dyrt for samfunnet og fjerne avgifter på alt som er bra. Vanskelig – nei ikke egentlig.

Av disse eksemplene håper jeg at du, som jeg, ser at det ikke er nødvendig å vente på bedre teknologi eller nye ideologier for å skape et bærekraftig samfunn – løsningene er her allerede, vi trenger bare å pusle alle bitene sammen og sørge for politisk vilje.  Umulig? Nei, hvorfor det?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Hanna E Marcussen | august 11, 2009  

Peak oil er endelig på agendaen

Men dessverre ser det ikke ut til at verken regjeringspartiene, Høyre eller Olje- og energidepartementet (OED) har forstått problemstillingen. Helge Ryggvik skal ha stor honnør for å løfte frem denne debatten. Imidlertid later OED som om det dreier seg om når vi går tom for olje, ikke om når vi er over utvinningstoppen – peak oil. I Norge skjedde dette allerede i 2000, etter det har utvinningen vært synkende. Det viktige spørsmålet er når vi vil være over utvinningstoppen på verdensbasis, og hva vi har gjort for å forberede oss på dette.

Vi har gjort oss fullstendig avhengige av billig fossilt brensel – til matproduksjon, transport og det meste annet vårt samfunn er basert på. Vår økonomi er en økonomi basert på billig fossilt brensel, og tilgangen til det vil komme til å endre seg i forholdsvis nær fremtid. Rett og slett fordi vi har brukt opp alle de lett tilgjengelige ressursene.

Regjeringens, og de fleste andre stortingspartiers, strategi – å pumpe opp oljen og spekulere den i et usikkert internasjonalt finansmarket, er utrolig naiv. Det handler om å ha ressurser for fremtiden, ikke om å ha penger på bok. Penger i et finansmarked har ingen verdi dersom vi ikke har ressurser. Om alle land tenker som Norge, noe de fleste dessverre gjør, sitter vi igjen med mye verdipapirer, men lite verdier.

Grønn politikk handler om fremsynthet, langsiktighet og å sikre pensjonisttilværelsen for alle oss som lever i dag. Det gjør vi gjennom å ta vare på de virkelige ressursene, ikke ved å omdanne ressursene til abstrakte verdipapirer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Hanna E Marcussen | august 9, 2009  

FNs klimapanel hacket?

Dersom du går inn på FNs klimapanels sider i kveld får du bare opp en svart side med et sitat av Einstein:

The world is a dangerous place, not because of those who do evil, but because of those who look on and do nothing

Hmm? Kanskje en oppfordring til at vi trenger handling nå?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Hanna E Marcussen | august 5, 2009  

Helse er mer enn symptombehandling

Miljøpartiet De Grønnes hovedbidrag til helsepolitikken er forebygging i videste forstand. En lang rekke helseproblemer henger sammen med usunn mat, dårlig fysisk miljø ute og inne, samt sosiale forskjeller. Økologisk mat og mer sjømat, bilfrie byer og samfunnslønn er eksempler på grønne grep som i høyeste grad er helsepolitikk. I skolen vil bygging av selvfølelse og trygghet blant annet gjennom opplæring i konfliktløsning kunne forebygge både spiseforstyrrelser og voldsbruk. Også det behandlende helsevesenet må legge til grunn at mennesket er en helhetlig organisme i et fysisk og sosialt miljø. Vi vil styrke samarbeidet mellom somatisk og psykiatrisk medisin, og mellom etablert og alternativ medisin.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Hanna E Marcussen | juli 31, 2009  

Media misleder deg

Jeg må innrømme at jeg blir vanvittig frustrert over alle store nettmedier som har valgomater i disse tider som skal fortelle deg hvilket parti du skal stemme på. Nesten alle har en – Aftenposten, VG, Nettavisen, TV2 og Nrk. Men de forteller deg ikke hele sannheten, de forteller deg ikke at det finnes flere partier i Norge enn dem som finnes på Stortiget + Rødt, som underlig nok tas med til tross for at de ikke sitter på Stortinget. Skal slike valgomater ha en funksjon i et demokratisk samfunn, må jo valgomatenes oppgave være å vise deg det reelle valget du har, dvs – alle partiene som er landsdekkende, og som du derfor kan stemme på uansett hvor du bor. Resultatet burde gjenspeile hvilket parti du er mest enig med av alle alternativene, ikke hvilket du er mest enig med av de store partiene (og lille Rødt som bare er litt større enn oss), da har media allerede tatt et valg for deg – er det virkelig medias rolle å gjøre det? Dersom du ønsker en valgtest som tar med alle de landsdekkende partiene prøv denne!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Hanna E Marcussen | juli 30, 2009  

En grønn, fri og demokratisk fremtid

Grønn ideologi baserer seg troen på individets rett til å bestemme over eget liv, på individets evne til å ta ansvarlige avgjørelser og på erkjennelsen av at individene er grunnstenen i ethver demokrati. For at en styreform skal være et demokrati må individene ha tilgang på usensuret og saklig informasjon, mulighet til å utvikle nye tanker i private settinger og rett til å ytre seg og til å bedrive møtevirksomhet. Dette er selve kjernen i demokratiet. Derfor vil vi verne om borgerettigheter som retten til å dele, retten til personvern, ytringsfrihet, retten til å lære, retten til tilgang på kunnskap, retten til møtevirksomhet samt forbrukerrettigheter – også på internett.

Den digitale teknologien er en stor ressurs. Det har foregått en demokratisk revolusjon, nesten uten at vi har lagt merke til det. På grunn av internett kan du følge blogger fra Mongolia, lese aviser fra Peru eller uavhengige nyheter fra USA, studere rapporter fra universiteter i Australia og Sverige, kommunisere med venner i Canada, publiserer meningene dine usensurert, dele ideene dine med likesinnede, knytte nettverk på tvers av alle grenser, mobilisere til aksjoner mot felles mål og finne politiske partier massemediene ikke forteller deg at eksisterer. Derfor vil vi beskytte dine digitale rettigheter.

En grønn fremtid er en fremtid der verken statlige myndigheter eller private aktører kan overvåke og begrense din frihet til å delta i samfunnsutviklingen. Det er individets rettigheter som må vernes, ikke maktinstitusjonenes. En grønn fremtid desentraliserer makt i stedet for å samle den på stadig færre og mindre demokratiske hender. Vi vil ha flere folkeavstemninger, slik at din stemme oftere blir hørt. Vi vil ha mer makt på lokalt nivå, så veien for å påvirke ikke blir så lang. Vi vil ha åpne registre over lobbyvirksomhet på Stortinget, så du kan se hvem som påvirker beslutningene. Og ikke minst vil vi kjempe for å bevare nettet fritt.

Vi grønne setter personlig frihet høyt, men da en grønn frihet der solidaritet og medfølelse setter grensene for individuell frihet – ikke omvendt. Derfor handler en grønn fremtid om samarbeid, storsinnethet, ansvar, frihet og demokrati.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Hanna E Marcussen | juli 23, 2009  

En grønn fremtid er en god fremtid

Her om dagen ble jeg sittende ved siden av en Frp-politiker i en paneldebatt. I pausen som var lagt inn begynte vi å diskutere energipolitikk oss i mellom. Han mente at vi fortsatt er nødt til å bygge ut energiproduksjonen for å etterkomme norsk energibehov, mens jeg henviste til Naturvernsforbundets utspill om at vi kan komme veldig langt gjennom enøk og at vi også er nødt til å redusere forbruket av andre begrensede ressurser. Frp’erens første reaksjon var at det går ikke, han vil da ikke fryse.

Først ble jeg litt undrende. For en grønn person som meg er det veldig innlysende at redusert forbruk og grønne løsninger ikke handler om at vi skal tilbake til steinalderen, og at det heller ikke handler om forsakelse og mindre livskvalitet. Deretter slo det meg enda en gang at problemet er at vi som er grønne fortsatt ikke har vært flinke nok til å vise hva vi er for og hvordan et grønt samfunn kan se ut for vanlige folk.

Det er så altfor lett å protestere på alt man mener er uansvarlig og urettferdig med dagens politikk, men det er mye viktigere å vise hvordan det er mulig å gjøre det annerledes og hvilke konsekvenser dette vil få. Derfor vil jeg i tiden fremover forsøke å blogge mest om hvordan min visjon for en grønn fremtid ser ut.

Først vil jeg begynne med matsikkerhet. Mat er noe vi alle sammen er fullstendig avhengige av. Derfor er det viktig at vi sikrer tilgangen på nok, ren, trygg og sunn mat både nå og i fremtiden.

En grønn visjon for matsikkerheten handler om at du skal vite hva som er i maten din, hvor den kommer fra og hvordan den er fremstilt. Veldig mye mat vi finner i butikkene i dag inneholder mange tilsetningsstoffer de fleste av oss ikke aner hva er for noe og vi får stort sett heller ingen informasjon om hvordan den er fremstilt. Dette bør endres. Det bør være mye lettere og rimeligere å få tak i mat som er fremstilt uten sprøytemidler og tilsetningsstoffer. Det bør være mye lettere å få tak i mat som er fremstilt uten unødvendig lidelser for dyr. Eksempelvis bør ikke egg fra burhøns være regelen, mens økologiske egg fra høner som går fritt med tilgang på uteareal være unntaket. Derimot bør fairtrade være regelen, ikke unntaket. Det bør være en selvfølge at folk skal få anstendig betalt for jobben de gjør.

Mat som er produsert i nærheten av deg må være billigere enn mat som har reist halve verden rundt, og noen ganger både frem og tilbake – som når norsk fisk sendes til Kina for å bli pakket og så sendes tilbake til våre frysedisker igjen. Det sier seg selv at dette er lite smarte løsninger. For å sikre at vi har nok og stabil tilgang på mat i fremtiden er det viktig at både vi her hjemme, og folk i alle andre land baserer oss på å kunne produsere nok mat til egen befolkning.

En grønn fremtid innebærer å sørge for at økologisk, kortreist og fairtrade mat er konkurransedyktig og at du som skal kjøpe maten får alle opplysningen du trenger for å kunne ta valgene du ønsker å ta.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg klarer ikke å la være å undre meg over at regjeringen fortsatt hevder at dagens strategi i Afghanistan før eller senere vil gi resultater. Daglig får vi nyheter om nye tap, både av sivile og militære. Å tro at man kan bombe seg til demokrati fremstår som utrolig naivt. Demokrati må bygges av folket som skal leve i det. Lite er gjort for å støtte de demokratiske kreftene i Afghanistan.

For at okkupasjonen ikke skal ende i ny krig og nytt diktatorisk styresett, må det bygges et sterkt demokratisk alternativ nå – et alternativ både til vestlig okkupasjon og afghanske ekstremistiske og fundamentalistiske krefter.

Afghanistan har vært herjet av krig siden 1979. Først gjennom Sovjetunionens okkupasjon, deretter gjennom borgerkrig, Talibans undertrykkende og brutale regime og til sist gjennom en USA-ledet okkupasjon av landet.

Kreftene som startet dagens krig, USA og deres allierte, deriblant Norge, framstiller den som en kamp for menneskerettigheter og demokrati. I 2001 håpet også mange afghanere på fred, demokrati og rettferdighet, men de er igjen blitt gjort til ofre for en krig ført av militaristiske krefter på begge sider. Dagens krig og okkupasjon svekker de demokratiske kreftene i landet og styrker krigsherrer og fundamentalister. De som ønsker fred, demokrati og rettferdighet blir redusert til passive tilskuere eller blir presset til å ta side i krigen.

Det er på tide at regjeringen begynner å tenke nytt i forhold til Afghanistan. Er vårt mål å støtte USA eller er det å bidra til at Afghanistans sivilbefolkning kan få en fredeligere og mer demokratisk fremtid?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bloggstafett for personvern – mot datalagringsdirektivet

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at regjeringen sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik regjeringen har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

Følgende støtter saken og har samme eller et lignende innlegg på sin blogg:

Lars-Henrik Paarup Michelsen, 2.kandidat – Hordaland Venstre
Mads Munthe-Kaas, Bergen Venstre
Carl Christian Grøndahl, Bergen Venstre
Vox Populi; Blogger Knut Johannessen
Virrvarr; Blogger Ida Jackson
Per Aage Pleym Christensen, Liberaleren
Torstein Dahle, Partileder Rødt
Even Sandvold Roland, evensr/#drittunge
Robert Sørensen, www.teknonytt.com
Boye Bjerkholt, Leder Skedsmo Venstre
Runar Mæland, ungdomskandidat Hordaland Venstre
Jonas Eilertsen, 1. nestleder Unge Venstre
Tanketom, Andreas H. Opsvik
Jan B Vindheim Miljøpartiet De Grønne.
Bjørn Magne Solvik
, høyremann i Nordkapp
Erlend Sand, Leder Europeisk Ungdom
Bjørn Stærk, Blogger
Bjørge Solli, Blogger
Bjørn Smestad, Lærer
Odd Bovim, Blogger & advokat
Unge Venstre/Den tredje vei
Pål Hivand, Blogger og kommunikasjonsrådgiver
Linn Beate Kaald Thoresen, Venstrepolitiker Oslo
unknownrebel
Gisle Hannemyr, Forsker, informatikk/internett
Ungdom mot EU
Stian Andreassen, Blogger, IT-mann, Student
Øyvind Strømmen, journalist, skribent, webdesigner
Sondre Båtstrand, talsperson Miljøpartiet De Grønne
Hanna E. Marcussen, talskvinne og 1.kandidat i Oslo Miljøpartiet De Grønne

Du kan bli med ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på twitter, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafe og i ferien. Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil lære mer kan du starte med EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett EØS

Creative Commons License
88x31

“Regjeringa må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake til denne siden.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

« Nyere innleggEldre innlegg »

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00